Hva innebærer kravene?
I EUs reviderte bygningsenergidirektiv som ble vedtatt i april i fjor, oppstilles en gradvis innføring av krav til solceller. Dette er de konkrete kravene:‍

• Innen 31. desember 2026 må alle nye offentlige bygg og næringsbygg over 250 kvm ha solceller.
• Innen 31. desember 2027 gjelder dette også eksisterende offentlige bygg over 2000 kvm og næringsbygg over 500 kvm som gjennomgår større renovering.
• Innen 31. desember 2029 skal alle nye bolighus ha solceller.

‍– Kravene gjelder hvis det er teknisk, økonomisk og praktisk mulig, forklarer Fyksen.

Regjeringen har varslet at bygningsenergidirektivet fra 2024 vil bli sendt på høring i Norge innen kort tid, og at Energidepartementet vil vurdere nærmere hva bestemmelsene i dette direktivet vil innebære for Norge. 

– Det er uansett sannsynlig at vi kommer til å se økte krav til solcelleetablering de kommende årene også i Norge. For eksempel har Stortinget allerede vedtatt at regjeringen skal stille krav om etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi ved nye statlige byggeprosjekter, fortsetter Fyksen.

Hva gjelder i Norge i dag?

‍Norge har foreløpig ingen krav om solceller, men det finnes insentiver i dagens regelverk. TEK17 stiller krav til lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning, og det åpnes for økte energirammer for bygg som produserer fornybar energi som solkraft.

Samtidig vil lokale energiløsninger som solceller påvirke byggets energikarakter fordi det reduserer behovet for levert energi.

– Et høringsnotat om endringer i energimerkeforskriften ble sendt ut i fjor, og det blir spennende å se hvordan oppdatert energimerkeforskrift blir seende ut, sier Fyksen.

I høringsnotatet ble det diskutert om energiproduksjon fra bygget som eksporteres, skulle inkluderes i beregningen av energikarakteren. Departementet vurderte at eksportert energi ikke bør tas med i energikarakteren. Den nye energimerkeforskriften er fortsatt under arbeid.

– Vi erfarer at byggets energikarakter kan ha stor betydning for både leietakere, for potensielle kjøpere og for finansiering, sier Fyksen.

Les også: EUs nye krav til bærekraftsrapportering gir grønne bygg en klar fordel

Få insentiver til næringsbygg – foreløpig‍

Regjeringen har satt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030, og la frem en tiltaksplan for mer solkraft i revidert nasjonalbudsjett for 2024.  Likevel finnes det få direkte støtteordninger for solceller på næringsbygg. ENOVA tilbyr støtte til energiforbedringer på minst 20 prosent, men direkte investeringsstøtte til solceller mangler.

I desember 2024 foreslo Energidepartementet en ny ordning for deling av fornybar kraft i næringsområder. Departementet tar sikte på at ordningen skal gjelde fra 1. juli 2025.

– Dette kan stimulere til flere investeringer i solkraft, men det er fortsatt et gap i virkemiddelapparatet, påpeker Moland.

Hvordan bør eiere av næringsbygg forberede seg?‍

Med både nasjonale og EU-krav i horisonten er det viktig for byggeiere å ligge i forkant.

– Solenergi blir stadig viktigere, både for å møte regulatoriske krav og for å sikre byggets attraktivitet i markedet. Dette gjelder spesielt når energimerke og klimarisiko vurderes av banker og investorer, sier Fyksen.

Moland legger til at alternative modeller som "Solar as a Service" kan være en interessant løsning for byggeiere som ønsker å investere i solkraft uten store kapitalkostnader.

Thommessens råd‍

Thommessen anbefaler eiere av næringsbygg å følge utviklingen i regelverket tett og kartlegge mulighetene for å forbedre byggenes energitilstand.

– Regelverksendringene viser at solkraft ikke bare kan gi energi- og miljømessige, men også økonomiske fordeler, avslutter Moland.

‍Les også: Solcelleanlegg kan gi Enova støtte

_{Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 11. april 2024 og oppdatert 30. januar 2025}
‍