Fra venstre: Mari Andrea Moland (Managing Associate) og Mette Fyksen Borger (Partner) i Thommessen
De foreslåtte kravene fra EU viser hvor mye som satses på solenergi, sier advokatene Mette Borger Fyksen og Mari Andrea Moland.
På Sunday Powers frokostarrangement tok Mari Andrea Moland og Mette Borger Fyksen fra Advokatfirmaet Thommessen for seg hvilke krav som treffer eiere av næringsbygg når det gjelder etablering av solceller. De to advokatene har spesialisert seg innen henholdsvis fornybar energi og næringseiendom, og berørte noe av det byggeiere behøver å vite om gjeldende krav, om foreslåtte nye krav fra EU og incentivordninger.
Oppsummert: EUs konkrete krav til etablering av solceller
Hvilke krav gjelder i dag?
Det korte svaret er at vi ikke har krav knyttet til solceller i Norge per i dag. Vi har likevel krav knyttet til energibruk og energieffektivitet i TEK17, som skal sikre at bygg som føres opp eller oppgraderes skal ha lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning. For eksempel er det øvre rammer for netto energibehov basert på bygningskategori, og disse øvre rammene øker med inntil 10 kWh per m2 for bygg som produserer egen fornybar elektrisitet, som solenergi.
Videre er det nylig vedtatt endringer i energimerkeforskriften, som trådte i kraft fra 1. mars i år. Disse endringene innebærer blant annet at kravene for energimerking av offentlige bygg skjerpes. Det må nå innhentes energiattest for bygg der over 250 m2 av bygningen brukes av offentlige myndigheter og ofte besøkes av allmennheten, eller dersom mer enn 250 kvm av bygningen brukes av departementer, direktorater og statlige tilsynsorgan.
”Hensikten med energimerke er å synliggjøre for markedet hva slags energiforbruk bygget har, og ved å forbedre karakteren vil bygget være mer attraktivt i markedet – både for leietakere og for potensielle kjøpere. Vi ser at strømprisen har gjort at leietakere som kanskje ikke har vært så bevisst på dette før har blitt mer opptatt av det. I tillegg vil energimerket kunne ha stor betydning for finansieringen. Ikke bare for grønn finansiering, men for finansiering generelt. Bankene ser på klimarisiko som en viktig del av sin generelle risikovurdering, og mange ønsker ikke finansiere byggene med dårligst energieffektivitet,” sier Borger Fyksen.
EUs konkrete krav til etablering av solceller
Særlig interessant for eiere av næringsbygg er kanskje kravene EU er i ferd med å vedta.
I 2022 kom EU med sin REPowerEU plan, som er EUs plan for å fristille seg fra russisk gass og samtidig sikre Europas tilgang til bærekraftig energi. Som en del av denne planen vedtok EU strategien Solar Energy Strategy. Solkraft er den raskest voksende energikilden i EU, og EU Solar Energy Strategy viser hvor mye EU satser på solkraft.
Etter at strategien ble vedtatt har blant annet teksten i forslaget til revidert Bygningsenergidirektiv blitt oppdatert. Her foreslås en gradvis innføring av krav om installering av solceller. For eksempel skal alle nye offentlige bygg og næringsbygg på over 250 kvadratmeter ha solceller fra og med 31. desember 2026. Og fra og med 31. desember 2027 gjelder krav om solceller for alle eksisterende offentlige bygg på over 2000 kvadratmeter, samt for eksisterende næringsbygg over 500 kvm som skal renoveres. Innen 31. desember 2029 skal det være påbudt at alle nye bolighus har solceller.
Det forventes at Bygningsenergidirektivet vil bli vedtatt i EU i løpet av kort tid, og det er sannsynlig at tilsvarende krav vil bli innført i Norge på litt sikt. Norske myndigheter jobber dessuten også med dette uavhengig av det som skjer i EU. Blant annet har Stortinget bedt om at regjeringen i løpet av første halvår 2024 sender på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 kvm utenfor LNF områder.
Hva med incentivordninger og andre virkemidler?
Norge har satt seg ambisiøse mål om økt energiproduksjon fra solkraft, og for å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030 har regjeringen blitt bedt om å utarbeide en konkret handlingsplan innen revidert nasjonalbudsjett i mai 2024.
NVE, på oppdrag fra Energidepartementet, har i den forbindelse utredet mulige virkemidler for å stimulere til økt lokal energiproduksjon og -deling. Utredningen er en oppfølging av 13 ulike anmodningsvedtak fra Stortinget, og vurderer blant annet hvordan lokal energiproduksjon og -deling kan økes ved å fjerne regulatoriske barrierer.
NVE har kun foreslått ett konkret virkemiddel knyttet til solceller på næringsbygg. Forslaget går ut på å utvide den virtuelle delingsordningen som trådde i kraft i fjor høst, slik at en kan dele opp til 5 MW til både egen eiendom, naboer og gjenboere. Det foreslås imidlertid ingen direkte investeringsstøtte for solcelleanlegg på næringsbygg.
”Selv om sol på næringsbygg er viktig for å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030, finnes det i dag få incentivordninger i form av økonomisk støtte. Det er ingen egne støtteordninger for solceller på næringsbygg, men enkelte tilskuddsordninger fra ENOVA, som gir støtte til forbedring av energitilstanden i yrkesbygg. Støtten er forbeholdt prosjekter med minimum 20 prosent energiforbedring”, sier Mari Andrea Moland.
Moland venter spent på å se hvordan Energidepartementet vil behandle NVE sine forslag, og om de vil innføre andre incentivordninger og direkte investeringsstøtte.
“inntil videre opplever jeg at mangelen på statlige støtteordninger til næringsbygg kan gjøre det mer aktuelt med andre løsninger for å investere i solenergi på næringsbygg, for eksempel solar as a service”, sier Moland.
