- Det korte svaret er at vekten av solcelleanlegget i seg selv belaster taket lite i forhold til snølasten, da solcelleanlegget normalt sett kun veier 20 kg per m2. Har du solceller på et tak som er nyere enn 2003 er snø på taket sjeldent noe å bekymre seg for, sier Kjetil Laupsa Steine, Head of Deployment i Sunday Power.
Om du har et næringsbygg der snøen samler seg på taket om vinteren, lurer du kanskje på om taket ditt tåler solceller i tillegg til snølasten. I denne artikkelen svarer våre eksperter og samarbeidspartnere på alt du trenger å vite om snølast, solceller og vedlikehold.
Snø kan være både lett og skikkelig tung. Det har alle kjent på som måker snø. Nysnø i mange kuldegrader kan være lett som en fjær, mens våt påskesnø kan være veldig tung. I tillegg kan mildvær og regn gjøre snøen enda tyngre.
- Huskeregelen for vekt av snø er 100-200-300-400 kg per m3, sier rådgivende byggingeniør og avdelingsleder Simon Hugo Haugen fra Rambøll. Lett snø veier 100 kg per m3. Normal snø kan veie 200. Tung snø veier 300, og gjennomvåt snø eller pakket fokksnø kan veie 400 kg per kubikkmeter. Snø som blir utsatt for mildvær og regn kan veie dobbelt av dette igjen, og vann vet vi veier opp til 1000 kg per m3, sier Simon.
Sammenlignet med vekten av snølast, veier ikke solcellepaneler så mye. Panelene veien vare 20 kg pr m2, så de belaster taket lite i forhold til mye snølast. Som byggeier er det lurt å være klar over hva den totale tåleevnen er. Eldre tak tåler mindre vekt og mindre snø, og vi deler takene inn i tre forskjellige tidsperioder for å vurdere behovet for snømåking:
Tak som er nyere enn 2003
Tak fra denne perioden skal være designet til å sjelden ha behov for måking (i gjennomsnitt hvert 50. år). Taket skal tåle 4,0-4,5 kN/m2 (kilo-Newton per m2) snø, som tilsvarer omtrent 2 meter med normal snø. Som byggeier med et tak som er nyere enn 2003, kan du altså stort som oftest ikke trenge å bekymre deg for snømåking.
For tak eldre enn 2003, så har vi innhentet RIB (Rådgivende Ingeniør Bygg) til å vurdere bæreevnen til taket samt legge opp snømåkerutine.
Tak fra 1980-2003
Har du solcellepaneler på et tak fra denne perioden skal du tilrettelegge for at det kan oppstå behov for snømåking, og enkelte kommuner krever også dokumentasjon på en snømåkerutine. Dette kan gjøres ved å lage korridorer mellom radene av paneler for å effektivt kunne fjerne snø. Takene fra denne perioden er designet for å tåle en snømengde på 2,5 - 3,5 kN/m², som tilsvarer omtrent 1,2-1,7 meter med normal snø.
Tak som er eldre enn 1980
Takene fra denne perioden tåler en snølast på 1,5-2,0 kN/m² som tilsvarer 0,7 til 1,0 meter normal snø. For disse takene er det viktig med en god snømåkerutine, og løsningen blir ofte å redusere installasjonskapasiteten for å kunne gi plass til gode gangveier mellom panelene.
Les også: 9 ting å tenke på når man vurderer solcelleanlegg på næringsbygg
Dersom mengden og tyngden av snøen begynner å gjøre en fare for paneler eller taket og du skal fjerne snø, gjelder det å være skånsom mot panelene.
- Bruk en myk kost eller gummisvaber, og unngå skraping eller metallgjenstander. Så fort panelene har lite nok snø til at lyset aktiverer de, vil varme fra panelet fjerne siste rest av snø, sier Kjetil Laupsa Steine i Sunday Power.
For taket forøvrig avhenger det av underlaget på taket. Alt fra snøfreser til spade eller løvblåser kan være aktuelt. Pass på at du ikke skader selve taket, og la det heller være igjen et tynt lag med snø om du vil være sikker. Husk at snømåkingen alltid bør skje i konsultasjon med driftsansvarlige for byggene.
Den gode nyheten er at kaldt vær gir høyere effekt for solcellepanelene. Høye temperaturer kan redusere effektiviteten på panelene, og solcellene produserer faktisk på sitt beste på en temperatur på minus 5 grader. Refleksjon fra snø kan også øke strålingen på panelene og kan gjøre at man produserer mer strøm. Men, om panelene er dekket av snø vil det ikke produseres noe strøm. Selv om kaldt vær kan booste effekten, vil vinkelen på solen på vinteren begrense produksjonen ettersom de fleste solinstallasjoner er designet for å maksimere produksjonen gjennom året og ikke bare vintermånedene. I tillegg gjør korte dager at produksjonen blir begrenset. Snøfjerning for strømproduksjonens del kan dermed ha begrenset effekt, særlig i de mørkeste vintermånedene.
