Til tross for en delvis normalisering så langt i 2023 fra de skyhøye prisene vi så i 2021 og 2022, er én ting sikkert - høy usikkerhet for prisen fremover har kommet for å bli.
Hvordan bestemmes strømprisen?
Hver dag kl 12 foregår det en auksjon i strømmarkedet for påfølgende dag. I Norge, foregår dette på Nord Pool. Litt enkelt fortalt sender kraftprodusentene inn hvilken pris de er villige til å selge strømmen for, og prisen på den siste kilowattimen som dekker etterpørselen setter prisen i markedet. På denne måten sørger markedet for at den rimeligste kraften er den som får produsere først. I Europa er det ofte gasskraftverk som produserer den siste kilowattimen, og dermed er prisen på gass veldig førende for strømprisen. I Norge, vil ofte vannmagasinene sette prisen, eller gasskraftverk indirekte gjennom import fra utenlandskablene. Perioder med veldig lave strømpriser kjennetegnes med høy produksjon av kraftverk med lav marginalkostnad, nemlig solkraft, vindkraft og uregulerbar vannkraft (elvekraft eller overfylte vannmagasiner).
Alt i alt betyr dette at det er strømforbruket, vær og pris på energiråvarer som styrer det meste av strømprisen.
Norges strømprissoner
Norge har fem såkalte strømprissoner, NO1 (Østlandet), NO2 (Sørlandet), NO3 (Midt-Norge), NO4 (Nord-Norge) og NO5 (Vestlandet). Prisen i disse strømprissonene er ofte forskjellige på grunn av begrensninger i nettkapasitet mellom dem, samt at noen er koblet til utlandet.
Hva har strømprisen vært historisk?
Fra 2010 til 2019 lå strømprisen stort sett mellom 20 og 60 øre, med et snitt på 35 øre på tvers av strømprissonene. I 2020 var strømprisen unormalt lav hovedsaklig på grunn av en mild vinter 2019/2020 samt og lavere energiforbruk på grunn av COVID-19 som førte til lave energipriser globalt.
I 2021 snudde dette brått, med gjenåpning etter pandemien og økt energiforbruk, samt forskjellige værforhold som ekstremtørke i Brasil der den største kraftkilden er vannkraft.
I 2022 eskalerte situasjonen ytterligere med Russlands invasjon av Ukraina og forstyrrelse i forsyningen av naturgass til Europa. Historisk har 40% av europas naturgassforbruk kommet fra Russland. I tillegg var det i 2022 en ekstrem varme og tørke i Europa som førte til mindre vannkraftproduksjon samt spesielle omstendigheter der atomkraftverk måtte stenges ned på grunn av mangel på kjøling fra uttørkede elver.
2023 har sett en delvis normalisering i prisene trolig forårsaket av en varm vinter i Europa og et mer beroliget sentiment i energimarkedene med lavere gass-, kull- og oljepris. Slutten av sommeren har vært preget av lave strømpriser i hovedsak drevet av uvanlig mye regnfall, fra blant annet stormen Hans som har ført til overfylte vannmagasin.
Hva blir strømprisen fremover?
Akkurat som man har et marked for morgendagens pris (spot), har man også et marked for kraft med levering lenger frem i tid. I Norge gjøres dette på Nasdaq. Ved å lese prisen på disse kontraktene, kan man se hva markedsaktørene tror strømprisen kommer til å bli i årene fremover.
Prisene er illustrert i grafen under for strømprissone NO1 og NO2. Strømprisen for NO1 er ventet å lande i snitt på ~80 øre for neste år, og falle til ~70 øre i 2026. NO2 ligger ca 10 øre over.
Det er stor usikkerhet rundt hva strømprisen blir fremover, og markedet har bommet mange ganger før. Mange ukjente faktorer kommer til å styre strømprisen fremover, nemlig vær, ny utbygging av kraftverk som sol- og vindparker, utvikling i etterspørselen etter kraft som kraftkrevende industri og elektrifisering av transport, og geopolitikk som det vi har sett med krigen i Ukraina - for å nevne noe. Det det er bred enighet om i markedet, er at usikkerheten og svingningene i strømprisen har kommet for å bli.
Sunday Power leverer solcelleanlegg med to alternativ:
Ta kontakt, så sender vi raskt tilbud.
Les også: Negative strømpriser: Hva betyr det for solcelleeiere?
